Som tidligere finansrådgiver på Stortinget er Budsjettdagene i oktober og mai alltid litt høytid. AS Norge får et budsjett for inntekter og utgifter. Helse, skole og 429 kommuner får sine penger til finansiering av viktige oppgaver.

Etter fullstendig budsjettsprekk i Finanskriseårene 2009-2010 hvor man lå 45 milliarder unna 4%’en i Handlingsregelen på det meste, har alt gått rett vei for Johnsen og co. Gjennom 2011 snudde skatteinntekter opp, utbytter fra statsselskaper kom tilbake, asylstrømmene snudde og oljeprisen kom opp igjen. Dermed har varslede innstramminger ved Johnsens tiltredelse i 2009, blitt til “a walk in the park” for norske budsjetter. Det eneste reelle kutt jeg kjenner til er 250 millioner på bistand (asylmidler i Norge…). Derfor vil dagens RNB ligge langt under 4%’en av Pensjonsfondet. Hvor stramt det egentlig er kan selvsagt alltid diskuteres.

Det er uansett vrient å få til en god balanse i et statsbudsjett på en billion kroner. Hvor mye skal samhandlingsreformen smøres med? Hvor mye bør kommuner få når eldrebølgen kommer, og fylkesvei og barnehage er overtatt fra staten? Skal skattene endres på miljøutslipp eller bilavgifter? Skal en bølge av tidligpensjon for 62-66-åringer tas som årlig kostnad eller fordeles på mange år? Ingen enkel oppgave. Og hvor mye kommer i kategorien tidlig valgflesk mot 2013? Enhver regjering må legge strategier. 2012 vil også se mer ekspansivt ut siden oljepengebruk i 2011 er nedjustert i flere omganger!

Det som derimot er viktig, er noe professor Holden er inne på i tirsdagens Dagens Næringsliv. Er det ikke fornuftig at noen uavhengige eksperter evaluerer budsjettgrunnlaget og anslagene? I Sverige har de hatt suksess med et uavhengig finanspolitisk råd. Et slikt råd kan feks gi beskjed dersom Finansministeren tar “æren” for konjunkturbaserte forbedringer.

Den siste tiden har sykefraværet gått ned fra 7 til 6,5%. Dermed reduseres utgiftene på dette området, men hva er politkk og hva er helse? Den innstrammingen som kommer i revidert budsjett er altså i stor grad tallrevisjoner fra høstens budsjett. Jeg sier ikke at det er dårlig håndverk. Det sitter mange flinke økonomer, jurister og politikere bak fasiten. Men “alt i budsjettet er anslag” som en ekspedisjonssjef i Finansdepartementet korrekt konkluderte.

Samtidig må ikke folk glemme at med 3.600 mrd kroner på bok, som tilsvarer ca 2 produksjonsår i fastlandsøkonomien, ligger vi en divisjon over andre land på statsfinanser.

Så i perioder hvor grundere og bedrifter skaper verdier, politikere bevilger oljepenger, verden kjøper energi dyrt – og folk blir friskere, er det enklere å husholdere budsjettet.

Jeg tror Sigbjørn og co har stått hardt på, men det er uansett ”a walk in the park” sammenliknet med hva det kunne vært. Dermed er det viktig med litt ydmykhet for hvor heldig nasjon vi er, på en høytidsdag som denne.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Mine dyktige eks-kolleger i SSB har gjort det igjen! De har laget en tallserie som gir muligheter til å “forenkle og forklare” samfunnet.

Denne gangen gjelder det urbanisering – og hvor nordmenn flytter til og fra! Det gjelder innenlands flytting, ikke nykommere til landet.

I hovedsak flytter rundt 2500 mennesker netto fra Nord-Norge til Oslo og Akershus. Det er faktisk slik at “Takten på sentraliseringen var fra 2010 igjen økende, etter å ha vært avtagende fra 2006 til 2010“, skriver SSB på nettsiden. http://www.ssb.no/flytting/ Dette er en viktig Senterpartiet-sak, hvert fall.

Videre viser et par enkeltresultater at kommuner som Vadsø, Alta, Narvik og Hammerfest “mister” ca 550 innbyggere samlet (størst tap i absolutte tall). Mens Tønsberg, Sandnes, Asker og Ullensaker “får” 1400 nye borgere samlet (eks innvandring). Flå og Rennesøy er best relativt sett ved innflyttinger, per 1000; mens Bykle og Bardu sliter i bunn.

Kilde: SSB.

Hvis jeg setter opp tilsvarende tall i et kart med samme farger som “uførekartet” fra forrige blogg, finner man dette;

Hele 6 av 10 kommuner hadde mer utflytting enn innflytting i 2011. Av disse 257 kommuner med netto utflytting var 70 kommuner i de nordlige fylkene. Det tilsvarer omtrent hver fjerde “fraflyttingskommune”. Sogn & Fjordane og Møre & Romsdal mister også nærmere 1.500 personer samlet (eks innvandring).

Ved første øyekast er det nok slik at mange kommuner med stor andel uføre, også er preget av høy netto utflytting over tid. En stor andel av de som flytter er i 20-årene eller tidlig 30-årene, dvs under utdanning, på jobbjakt eller single.

Uføresannsynlighet øker med alder, og er høyest i gruppen 55-66 år (før offentlig pensjonsalder). Derfor er det en ganske forventet sammenheng, men likevel noe NyAnalyse gjerne ser nærmere på for din region eller landsdel.

Kilde: NAV, “Hvorfor blir det flere uførepensjonister?” 1/2012 (BrAgsTad, ellingsen og lindBøl)

Det er mange spennende samfunnsutfordringer å forske mer på, og finne de gode tiltakene mot.

Med dette ønsker jeg både nye og gamle blogglesere, en riktig god helg!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Vi har et stort problem ved at altfor mange faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet på passive trygdeordninger. Det er ekstra ille når det stiger i gruppen unge mennesker.

Jeg har tidligere sagt at det er umulig å unngå problemet i Norge pga høye krav til effektivitet og særnorske høye lønninger. Fagforeningene jobber for høye minstelønninger, og det vil isolert sett medføre tøffere inngang for de som ikke klarer 100% innsats hele tiden. På den annen side finnes det ordninger som lønnstilskudd og ulike pilotprosjekter med gode intensjoner. Videre er jo mange reelt syke og skal ta imot trygd med hodet hevet. I tillegg kommer ulik konsentrasjon av private arbeidsplasser og større utdanningssteder i landet vårt. Det vil helt sikkert påvirke “utenforskapet” direkte og indirekte. En annen viktig forklaring på forskjellene er at befolkningen er yngre i byer enn i småkommuner preget av forgubbing. Da vil uføreandel ligge noe høyere, men det er ikke hele forklaringen!

Forskere ved Frisch-senteret og Universitetet i Stavanger har funnet at uførhet kan smitte i ensidige industrisamfunn og steder med en høy andel trygdede. Det er selvsagt urovekkende. Hele samfunn kan bli passive og miste evnen til å skape verdier for seg selv og andre.

NAV har lagt ut en kommune-liste med andelen uføre av befolkningen i kommune-Norge. Det er enorme forskjeller, og tallene snakker for seg selv. Det er mange forklaringer bak ulike andeler, men det er viktig å spørre om det bør være slik om 10 år også? Kanskje er det 2010-tallets aller største utfordring!

Disse stedene er ofte preget av optimisme, nærhet til storbyene eller et godt arbeidsmarked. På andre steder er det helt motsatt, og på enkelte mindre steder vokser også andelen uføre for raskt.

Det er virkelig ikke meningen å henge ut en gruppe mennesker, eller regionen Nord-Norge i innlegget mitt. Det kan selvsagt også ligge feilkilder i NAV-tallene, særlig i mindre kommuner (gir store avvik). Se tall her http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon

Men vi må ta utfordringene på alvor og finne årsaker. I neste runde kan politikere finne noen grep for å løse samfunnsproblemet.

Og det er viktig å huske at mennesker på uføretrygd til vanlig har krav på en håndsrekning fra statskassen, men at noen grupper har lyst og evne til å jobbe, helt eller delvis.

Problemet kan bli verre hvis ingen viser frem tallene som bekymrer…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

27.april 2012 går nok inn i rentehistorien som dagen da renten egentlig ble satt opp igjen, etter finanskrisens fase 2. Det skyldes at på denne dagen kom varekonsum-tall som viste klar oppgang, og det ene lønnsoppgjør etter det andre kom over 4 %’en. Høsten vil vise lokale lønnstillegg høyere enn mange bransjer liker. Da øker også inflasjonen som Norges Bank styrer etter. Folks forventninger til egen lommebok og landets økonomi er også på vei opp igjen.

Videre viste konjunkturbarometeret at hjemmeindustrien gjør det så godt at det kompenserer for problemene i eksportsektorer som treindustrien. SSB skriver følgende: “Konjunkturbarometeret for 1. kvartal 2012 viser stabil vekst i industriproduksjonen. Samtidig fortsatte sysselsettingen å stige“.

Det er altså slik at oljeklyngen, byggenæringen og investeringer i offentlig sektor skaper et stort behov for arbeidskraft. Norge er en øy av velstand, mens arbeidsledigheten i Spania stiger til 5,6 millioner eller langt over 20%.

Boligprisene har også vist klare tegn på oppgang til gamle veksttakter. Kronen er sterk, men det ser ut til at vi uansett må leve med sterkere krone enn tidligere. Vi har en arbeidsledighet som er svært lav i internasjonal forstand, og 2,5-3% er lavt uansett.

Så med de økonomiske nøkkeltall som kom denne uken, er det nok mest trolig at renten settes opp neste gang. Sentralbanksjefen kan ikke finstyre arbeidsmarkedet og kronekursen fra kvartal til kvartal.

Så idag kan vi si farvel til lavrentebanen i Nord-Europas rike oljestat. Alt som kommer ned må en dag opp igjen, men hvor høyt renten kommer på 2-3 år tør jeg ikke ha noen formening om. Til det er verden for usikker.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Hjelp, jeg skal selge bolig! Eller hurra jeg selger – men hva blir prisen?

Mulighetene er ikke dårlige hvis man sitter på noe 25 minutter fra Oslo i dagens marked… Jeg advarer leserne om at jeg er på “selger’n” i boligmarkedet, slik at noe kan være farget av dette!

Det er godt mulig at 2010-tallet blir bolig-boom’ens tiår. Befolkningsveksten til områdene rundt storbyer som Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen er høy. Faktisk var det slik at halve innbyggerveksten i 2011 kom i fylkene Rogaland, Akershus og Oslo. Andre deler av landet vårt sliter med forgubbing og fraflytting.

I Finansavisen 20.april står det tydelig at sentrum flyttes utover; “kommuner som Bærum og Asker i vest, vil være der Ullern (på Oslo vest) er i dag“. Det kan ta 20 år eller skje langt raskere. En slik utvikling vil avhenge av hvor folk vil bo, økonomiske forhold som lønn, rente, skatt samt politiske beslutninger.

SSB kom med ny boligprisvekst for 1.kvartal 2012 idag. Tallene viste sterk oppgang i boligpriser i nærmest alle sentrale strøk. Se figur her

Slik jeg tolker tallene er dette et betydelig oppsving i boligpriser. Prisveksten stiger mange steder det dobbelte av i 4.kvartal, som sikkert er nokså vanlig trend. Men 7-10 % i større enkeltregioner inkl. Oslo, Bærum, Bergen, Trondheim/Trøndelag og Nord-Norge, tyder på oppgang.

Det viser at troen er tilbake i boligmarked, hvis det var litt mer avventende på slutten av 2011.

I Stavanger har boligprisene doblet seg (99%) siden 2005, mens Oslo med Bærum kun kan stille opp med 58%, like rundt landssnittet. Det skyldes innrykk av nyrike oljearbeidere, -konulenter, -ingeniører og utlendinger… Startnivået var selvsagt høyere i Oslo/Bærum.

Se tall her http://www.ssb.no/bpi/tab-2012-04-20-01.html

Hvorfor stiger prisene i og rundt Oslo-gryta?

Årsakene i makro er velkjente, men la meg liste opp noen ekstra (myke) årsaker til valg av bosted:

- Holde seg i samme nærmiljø med samme skolekrets for barna.

- Komme nærmere storbyen eller kollektivknutepunkt, som gjør jobbreisen enklere.

- Flytte hjem igjen til nærmiljøet ditt (eller ektefelle) fra oppveksten i “din by”.

- Flytte nærmere familie eller venner som har flyttet.

- Ha råd til å øke boligstørrelsen – antall soverom (må ut fra byen…?).

- Finne “slow living”, feks marka eller sjøen – men ha det urbane innen rekkevidde?

- Flytte dit det er høy status å bo (Frogner, Bygdøy, Holmenkollen, Nordberg, Blommenholm mfl).

- Investering for utleie, barns behov eller økonomisk gevinst.

Advarsel:

Ingen kan vite om renten vil øke raskere, eller sjokk fra utlandet rammer oss igjen, slik at priser korrigeres ned. Men en ting er sikkert:

Nordmenn er på konstant boligjakt! Og det gjelder i stor grad rundt Oslo-gryta og de andre storbyene.

Ha en trivelig visningshelg!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Sentralbanksjef Øystein Olsen står overfor en umulig oppgave.

Ved hjelp av virkemiddelet renten og kommunikasjon rundt skal han styre mot stabil inflasjon (på 2,5% rundt 1-3 år frem i tid). Samtidig skal han unngå bobleutvikling i bolig og andre aktiva, dvs holde fokus på finansiell stabilitet. Og i tillegg unngå store variasjoner i produksjon og sysselsetting, som bla. kan påvirkes av sterk kronekurs.

Et mål som ikke står i mandatet, men som burde stå der hvis renten holdes kunstig lavt lenge er; Å bidra til arbeidsplasser i hele landet? Problemet er at det gir bivirkninger i andre næringer ved høyere lønnsvekst og mangel på arbeidskraft.

Ja, for skal Øystein Olsen først og fremst redde industrien, holde boligpriser i sjakk eller styre mot stabil inflasjon? Det er ikke mulig å klare alt dette på egenhånd…

Hvis vi ser på arbeidsledigheten, lønnsveksten, BNP-vekst og mangel på folk i mange næringer (olje, energi, bygg, IKT mfl.) – er renten latterlig lav. Kronen er sterk, ja vel, men er det Norges Banks oppgave å redde norsk tradisjonell industri? Nei, isolert sett ikke. Vi må heller ikke glemme at næringslivet, særlig større konsern, er langt bedre rustet enn i 2003-kronekrisen. Outsorcing, valutasikring og smartere produksjon tilsier dette. For mindre virksomheter kan det være tøffere.

Det er også viktig å tenke langsiktig. Hvis renten holdes for lav eller lav lenge, strømpriser går ned, lønninger stiger, så gir Olsen gass inn i oppgangskonjunkturen. Dersom en ny krise treffer oss hardere i 2013-2014, har han ikke noe rentevåpen igjen å bruke.

Idag kom nye pristall fra SSB http://www.ssb.no/kpi/, og jeg tolker det som at inflasjonen sakte, men sikkert er på vei oppover. Sammen med svært lav arbeidsledigheten, høy offentlig pengebruk over mange år (over 35% vekst fra 2006 til 2011) samt en pågående oljeboom, MÅ dette presse opp lokale lønninger i 2013!

Mitt forslag er at renten settes opp neste gang (høsten 2012), ikke for å hindre boligboble – men for å hindre ketchup-effekt i lønnsoppgjøret 2013-2014.

De kommende lønnsoppgjørene blir tidenes diplomatiske øvelse. Årsaken til dette er tredelingen i norsk arbeidsmarked, med bedrifter innen oljeklyngen som mangler arbeidskraft, offentlig sektor som krever mer lønn for viktig arbeid – og til sist private bedrifter utenom oljeklyngen som har veldig ulik lønnsomhet. Se TBU tall her http://e24.no/jobb/industriingenioerene-tjente-mest/20182719

Det såkalte frontfaget er under press ved at industrien tilknyttet skyhøye oljepriser kan betale høyt, mens andre bransjer er i skvis fra lavere etterspørsel pga Eurokrisen. Videre kan det se ut som at store offentlige ansatt-grupper er mindre solidariske med industrien enn før?

Lav rente og inflasjon tilsier lav lønnsvekst, men kampen om hodene, dvs lav arbeidsledighet, tilsier høyere lønnsvekst. Jeg tror likevel at lønnsoppgjøret havner på 3,5-4% når man oppsummerer i 2013. Nokså moderat i norsk forstand, men høyt ift våre viktigste handelspartnere. Det betyr at vi må jobbe enda smartere, som igjen betyr at lavproduktiv arbeidskraft faller utenfor!

Har vi glemt at reallønnsveksten har vært rundt 30 % over de siste 10 år? Det er 2-3 ganger høyere enn våre naboland. Fredag 13.april skal jeg være møteleder i Stavanger hvor Bedriftsforbundet har regionseminar med tema “Lever Norge på oljedop?” Det blir spennende å høre hva de rødgrønne og borgerlige partiene mener om mulighetene og problemene!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at “verdens rikeste land” er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger “å Nave”. I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av “de tunge jobbene”. Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd “uendelig”. En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hver år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi “fått” en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde “fagforeningspamper”!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: “…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere”. Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på “produktiviteten” i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på “forfall” ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Pengepolitikk er ikke enkelt. Derfor blogget jeg om “problemrenten” forrige fredag.

Ifølge en twittermelding fra Norsk industri til undertegnede skal jeg lese og lære mer fra Olsen på tema. Slikt svir for en eks-makroøkonom i NHO-klanen. Og jeg må nesten spørre om prestisjen har tatt fullstendig overhånd?

La meg forklare hvordan 2002 landskapet så ut. Rentedifferansen til Euroland var hele 3,5 prosentpoeng (!). Min daværende sjef Tor Steig sa at belgiske tannleger investerte i kronepapirer, og det var en god del å tjene her. I den situasjonen satte Norges Bank opp renten sommeren 2002. De fikk mye bråk med bla. PIL/TBL (nå Norsk industri). Sentralbanken undervurderte nedgangen som kom internasjonalt, tilbudssideeffekter og de svekket konkurransevnen betydelig på kort sikt. På den annen side fikk partene i lønnsoppgjøret en advarsel om at lønnsinflasjon må holdes i sjakk. Et dilemma allerede den gangen.

Industrien var i 2002 preget av en periode med høy lønnsvekst, men også manglende fornyelse og lite bruk av utenlandske underleverandører. I løpet av 1,5 år etter renteøkningen forsvant 20.000 industrijobber og kronen gikk i 7,25 mot euro i januar 2003. Jeg lagde selv foilene adm.dir Bergesen i NHO løp til politikerne med…

Så hva er annerledes idag? Jo, veldig mye.

Rentedifferansen er kun rundt 1 %-poeng. Oljepengebruken er langt høyere, men Kina-effekter og tilgang på ansatte fra EU er større enn noensinne. Ikke minst er industrien langt bedre skodd enn for 10 år siden. Smartere produksjon, outsorcing, valutasikring (kortsiktig, men langt flere), mindre arbeidsintensive, og en stor andel med drahjelp fra oljeboom’en. Det kan faktisk være slik at norsk industri overdriver effektene fra sterk krone. Av de større bedriftene er mange sterke og internasjonale virksomheter. For mindre bedrifter er utfordringene langt større, spesielt utenfor olje/gass/bygg/offentlig sektor-sektorene.

Norges Bank kan denne gangen ha gjort “feilen” fra 2002 i revers. De ser ikke at norsk økonomi er raskt på vei oppover. De tror på 3,25% BNP-vekst, 3,75% lønnsvekst og 3,25% lav ledighet i 2012. Så kampen om hodene hardner til, og lønnsomheten er god i 2/3 av næringslivet. Ute er det mange positive signaler, men det er selvsagt tøffe tider i tradisjonell industri utenom oljeklynge mv. Nå forsøker Norges Bank å bruke inflasjonsmålet direkte for å sette ned renten, men de fleste tror det kun er bidrag til k-sektor. En viktig samfunnsøkonomisk grunn til rentekutt kan være uførevekst i ensidige industrisamfunn. Men da får industrien lage dette regnestykket! Det er faktisk slik at Olsen presser LO til å holde lønn lavere og regjeringen til å bruke mindre oljepenger. For alt henger sammen med alt.

For andre næringer enn Norsk Industri er dette en like stor tabbe som i 2002. Større kamp om de gode hodene, vanskeligere å få dyktige folk til tjenestenæringene (inkl offentlig sektor). Større lønnspress i 2013-2014 lønnsoppgjørene? Evaluering fra industrien om 5 år kan kanskje gi noe mer selvinnsikt. For alt næringsliv som skaper arbeidsplasser, skatteinngang og overskudd er like mye verdt.

Industrinasjonen Norge er snart død, lenge leve olje- og kunnskapsnasjonen!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke – uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

I Norge er vi heldige og omstillingsdyktige. Vi har mange kvinner i arbeid og en høyt utdannet befolkning.

Vi er verdens rikeste land og det skyldes oljen eller det svarte gullet, sies det ofte. Videre snakker man ofte om at vi er produktive og jobber smart. Det er riktig.

En annen hypotese jeg har er følgende;

Opplever AS Norge at vi får vi mye gratis fra andre lands satsinger på FoU, innovasjon og utvikling. I tillegg til at de kjøper råvarene våre til stadig dyrere pris.

Noen kjennetegn er;

- Vår høyt utdannede befolkning.

- At vi er gode i språk, særlig engelsk, men også tysk, fransk mfl.

- Avansert på teknologibruk og forståelse.

- Åpne for å lære av andre, og lite truende for andre større land?

- Internasjonale konsern – feks Hydro, Kongsberg-miljø, Telenor, DNV, Statoil, Opera Software, Yara, skipsfarten mfl.

Til sammen gjør dette at kun 5 millioner mennesker kan få mye gratis fra internasjonal forskning og innovasjon. Vi har også våre dyktige forskningsmiljøer, men tenk på alt det vi kan lære og benytte fra USA, Storbritannia, Tyskland og etter hvert Asia. Sverige, Finland og Danmark ligger også bedre an på FOU og innovasjon (jf figur), og tett samarbeid gjør helt sikkert at norsk næringsliv oppnår gevinster.

Kilde: NHO Konkurranseevnebarometer 2011

Kan dette være en ”missing-link” i suksessen vår de siste 20 årene? Utvikling av nye produkter, innovasjoner og forskning, som pragmatiske og dyktige nordmenn utnytter i vår produksjon. Det øker BNP ytterligere, og gjør oss konkurransedyktige selv med høyt kostnadsnivå og nokså høye skatter.

Jeg liker hvert fall å leke med tanken om at vi som en liten, åpen økonomi – har noen fordeler som ikke alltid kommer frem i målinger av konkurranseevne.

- Språk, åpenhet, utdannelse og teknologiavanserte ansatte er en del av suksessoppskriften!

Det er hvert fall en spennende problemstilling for en utredning. Er vi gratispassasjer på EU og USA sine innovasjoner? Bare tenk på Apple, Microsoft, VW, Volvo og Electrolux vaskemaskiner!

På energisektoren ligger Norge langt fremme og gir vel så mye tilbake; for eksempel oljeboring i Brasil og Barentshavet. Vi gjør idag og kommer selvsagt til å tilføre andre land mye tilbake ved importvekst, sysselsatte, forskning og erfaringer, annet samarbeid og investeringer ute.

Handel er vinn-vinn i det lange løp. Men lille Norge synes å være en virkelig smart transformator av global kunnskap. Og det gjør oss bedre rustet for fremtiden enn rankingene alene tilsier, eller bare enda mer avhengig av andre land?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff